Heli er en groenendael født av malinois mor og groenendael far. Det er en godkjent kryssparring i Canada og hun er regisrert i CKC og NKK. Heli bærer langhårsgenet fra sin far og gir da i et kull ca 50% langhårede valper med en langhåret partner.

Siden hun er korthåret svart, var derfor viktig for oss å bruke en hannhund med god pels ved videre avlsarbeid, da vi overhode ikke ønsker å avle frem korthårede svarte.. Hun ble kjøpt for å få inn nye brukslinjer fra hardere amerikanske malinois brukslinjer, som Contes d'Hoffmann, samt gode, velkjente franske linjer. Heli har også malinois brukslinjer bak farfar Orsam. Det var tidligere svært vanskelig å få godkjent en kryssparring av brukslinjer hos raseklubben i Norge, derfor gikk vi til det steg med å kjøpe inn Heli. Det var ikke lett å finne hunder som ikke hadde en hel del av de samme hundene i 4. og 5.generasjon på stamtavlen, og jeg ønsker ikke for tett linjeavl, da det igjen er risiko for defektgener - selv om man også kan forbedre visse egenskaper raskere.

Fra 01.02.2017 ble reglene for kryssparringer endret hos NKK etter vedtak hos FCI 2015, og jeg vil derfor ikke ha behov for å importere flere feilpelsede groenendael for å fremme genvariasjon, forbedre bruksegenskaper, helse og mentalitet. Vi avler i et langtidsperspektiv for å forbedre rasens bruksegenskaper og helse, samt et godt funksjonelt eksteriør iht rasestandard - og vi ser ikke kun på en generasjon... det ville vært snevert og lite seriøst. Fremover nå kan vi bruke tervueren som nedstammer fra malinois, men vi vil samtidig være svært obs på at dette er en balansegang, da det ikke er alle linjer vi ønsker inn. Veldig viktig med bruk av kunnskap om genetikk i avlsarbeidet, både mht sykdomsgener, mentalitet og bruksegenskaper, men også nedarving av pels -og farger. Det er heller ikke bare å si at bruk av tervueren er løsningen, da de ofte nedstammer fra de samme malinois, som besitter langhårsgenet.

FCIs General Assembly i Milano juni 2015 godkjente FCI General and breed specific guidelines about crosses of breeds and breed varieties. Vedtaket var enstemmig; det var ingen av delegatene fra noen av landene som argumenterte mot forslaget. Dere kan lese mer om arbeidet vedrørende kryssing av varianter (og raser) hos NKK via artikkelen her. Retningslinjene til NBFK finnes i artikkelen her, men også på klubbens hjemmeside. De som tror jeg ønsker å avle korthårede, får jo bare tro det. Den korthårede i Norge er solgt med avlsrestriksjoner, så det er ingen valper på avveie av de som er solgt til andre her. Eierne av Heli har kontrollen videre og både Veronica, Hilde og jeg anser oss som seriøse oppdrettere. Dette gjøres selvfølgelig kun som et ledd i avlsarbeidet. Vi gleder oss til å se hva Heli sine linjer med tiden kan tilføre oss! Hun har et kull hos oss født 14.11.2017, og vi har beholdt en langhåret tispe for videre avl! Dette med pels er altså raskt å løse, det er verre med de recessive sykdommene som dukker opp og vi ikke ser.

Heli er overført til fòrvert, da hun er tatt ut av avl grunnet for stor påkjenning ifbm valpene.

Valpekjøperne har forøvrig visst om dette siden valpene var små. Det var tøft for Heli sin helse å ha valper, hun raste ned i vekt, mistet både fett og muskelmasse, spiste masse - og kastet opp all maten igjen. Hun hadde noen smårykninger/skjelving i musklene i lårene - og fikk derfor kalsiumtilskudd siden veterinær mente det var symptomer på kalsiumunderskudd. Videre er konklusjonen at det var hormonelt og at hun fikk blodsukkersvingninger (føling) og evnt saltmangel (mineraler) pga fòr, vektnedgang og mye oppkast mm iom hun kun hadde dette ifbm valper og første løpetid etter. Hun er også utredet på NMBU hos nevrolog, men ingen funn - og det er ikke mistenkt å være epilepsi. Det er ikke nærheten av å likne EP-anfall, video er vist til veterinær, og lite trolig siden hun var helt bevisst og beveget seg mens det pågikk. Heli er helt frisk og rask nå,  de har etter anbefaling hatt et fòrbytte til et fòr som holder blodsukkeret mer stabilt og har altså ikke hatt muskelrykning/skjelving etterpå. Vi ønsker ikke å utsette henne for påkjenningen med valper en gang til, selv om man kunne vært mer forberedt med oppfølging hos veterinær i forkant. Nå har vi dessuten avkom å gå videre på isteden, så både Ori (i USA), Oyna og Össe regner vi med skal ha valper med tiden. Forhåpentligvis også hannen Othar i Sverige.

Skulle det derimot komme tilbake, må hun selvfølgelig utredes/vurderes på nytt.